STJERNER

STJERNE FØDSEL:
Stjernene er født inne i en gigantisk sky av gass og støv. En del av skyen trekker seg sammen og lager en stjerne som i starten er kald. Gravitasjonskrefter trekker stjernen sammen, så de blir varmere. Til slutt blir kjerna så varm at stjerna sender ut lys og varme på samme måte som sola. Derfor sier vi at stjrerner er en liten sol.
fakta:http://www.hjorundfjord.no/

STJERNE DØD:

En stjernes levetid avhenger av hvor stor masse de hadde da de ble født. De største stjernene lever kortest. Stjerner som er 25 til 50 ganger større enn sola lever bare noen få millioner år, mens sola og stjerner på samme størrelse har en total levetid på 10 milliarder år. Stjerner som er mindre enn sola har lengre levetid.



Overgangen mellom hovedseriene (stjerners ?normale? levestadier) og stjerners sluttstadier er rød kjempe-stadiet. Det karakteriseres av at stjernen blir rød og vokser til mange ganger sin egen størrelse, mens selve kjernen trekker seg sammen. Lengden av dette stadiet avhenger av massen til stjernen. En stjerne på størrelse med solen vil være i dette stadiet i 1 milliard år og vil vokse til ca. 100 ganger sin egen diameter og den utstrålte effekten blir ca. 1500 ganger større.



At en stjerne blir en hvit dverg er en av prosessene som kan skje mot slutten av en stjernes liv. Hvis en stjerne har 8 ganger solens masse vil den slutte sitt liv som en hvit dverg. I rød kjempe-stadiet dannes det karbon og litt oksygen. Hvis stjernen ikke har høy nok temperatur til å omdanne disse til tyngre stoffer, vil karbonet og oksygenet synke til kjernen. Til slutt vil tyngdekreftene ikke kunne stå imot trykkreftene fra fusjonsprosessene og heliumet blir blåst bort. Alt som er igjen er en liten hvit stjerne som eventuelt vil slukne etter hvert som den mister energien sin.





Supernova type 1 er et annet av sluttstadiene en stjerne kan gå gjennom. For å danne denne typen supernova trengs en hvit dverg og en nærliggende stjerne. Dersom lengden mellom den hvite dvergen og stjernen er passe stor kan den hvite dvergen trekke med seg små masser av ytterdelene på grunn av den sterke tyngdekraften til den hvite dvergen. Hvis massen til den hvite dvergen går over Chandrasekhargrensen (1,38 ganger solens masse) vil det føre til en kollaps og en kraftig temperaturøkning hos den hvite dvergen. Dette skjer fordi dvergen ikke greier å holde en så stor masse stabil. Fusjonsprosessene går løpsk og danner en eksplosjon med ufattelig styrke.



Supernova type 2, slik som supernova type 1a, resulterer i en dramatisk eksplosjon. Forskjellen er at det kun er en rød kjempe med over 8 ganger solens masse innblandet. I en slik rød kjempe vil den fortsette å fusjonere tyngre stoffer enn karbon. Stjernen vil etter hvert ha utviklet en løklignende struktur der det er flere lag hvor det i hvert lag er ett stoff som dominerer. Når den delen av stjernen som inneholder jern overskrider Chandrasekhargrensen vil energi opphøre og bli frigitt fra fusjonsprosesser. Da blir gravitasjonskreftene så store at det vil dominere alle andre krefter og jernet vil trekke seg sammen så fort at man kan si at den kollapser. Dette fortsetter helt til elektronene presses inn i atomkjernene og inn i protonene slik at det blir dannet nøytroner. Når sammentrekningene stopper opp, blir stjernen ustabil og den eksploderer.





I en supernova sprenges ikke alltid stjernen helt i stykker. Noen ganger er det en kompakt rest som blir igjen etter supernovaen. Dette kaller vi en nøytronstjerne. En nøytronstjerne består av frie nøytroner, atomkjerner og elektroner. Den roterer opp til 1000 ganger i sekundet og sender ut elektromagnetisk stråling. Nøytrontjerner har en diameter på ca. 20 km, men over 3 ganger solens masse. Dette gir en tetthet på ca. 1018 kg/m3.





Hvis massen til den innerste delen av en kjempestjerne som eksploderte i en supernova type 2 er større enn 3 ganger solens masse vil det dannes et svart hull. Dette skjer fordi det er ingen kjente krefter som kan balansere tyngdekreftene. Massen vil trekkes sammen til det er samlet i ett punkt. Utenfor punktet er det bare et massivt gravitasjonsfelt. Det er dette området som kalles et svart hull. Gravitasjonsfeltet er så sterkt at ikke engang lys kan unnslippe.


Fakta: http://stjernetyper.blogg.no/1265808656_hva_avgjr_hvordan_en_.html