romkappløpet

i mange år fram til 1961 og videre, så har Amerika og Sovjetunionen kjempet om å være best i verden, de har for eksempel konkurrert om å utforske verdensrommet først. Bakgrunnen til dette har vært at Sovjet -unionen skjøt opp en rakett som heter Sputnik, Sputnik var den første kunstige satelitten ut i verdensrommet. dette skjedde 4. oktober 1957 .
I 1661 sa John F. Kennedy (var USA`s president) at de lovte å være først til å sende første mann på måneden i løpet av noen år. Men Sovjetunionen kom dem i forkjøpet og sendte opp Jurij Aleksejevitsj. Men han kretset bare rundt jorden. 3 uker senere sendes Alan Shephard opp som den første amerikaner på månen !  

wikipedia, romkappløpet

CHALLENGER..

Challenger var den andre rakketen etter Columbia, som ble tatt i bruk av NASA. Første gang Challenger's første ferd var 4.april 1983, men den tiende oppskytningen, 28.januar 1986 - gikk det imidlertidlig galt, årsaken viste seg å være en sviktende O -ringpakning av gummi på en av de to faststoffmotorene Gummien hadde blitt sprø p.g.a. en periode med ekstrem kulde ved Cape Canaveral. Romfergen gikk i oppløsning og alle de sju astronautene ombord omkom, blant dem den 37 år gamle læreren Christa McAuliffe.

her er en video, fra eksplosjonen.
informasjonen er hentet fra her og videoen her.

Saturn!

bildet tatt her

Saturn er den nest største planeten i solsystemet vårt.

Saturn har seks planeter mellom seg og sola. Men det er forsatt 1 426 725 413 km mellom dem. Saturn er egentlig en stor glassplanet med fast kjerne. Den er mest kjent for ringene som svever rundt den, det var Galileo Galilei som var den første til å observerte ringene i 1610.

Ringene består av minst 5 ringer og mye gass. Saturn har 60 kjente måner, blant annet: Atlas, Prometheus og Pandora. Saturn har en gjennomsnitt temperatur på -143 celsius, og i gjennomsnitt kjører den 9,638 km/s. Kjernen til Saturn er veldig lik Jupiters. Veldig varm i kjernen. Saturn sender ut mer energi, enn den får fra sola. Saturn har også 46 naturlige satellitter.

bilde tatt her og fakta funnet her !

1969

I mars 1969 testet Apillo 9 månelandermodulen(en del som ser ut som beinene til romferga, for at den skal stå) i bane. I mai får Apollo opp 10 mennesker til Månen og går gjennom bevegelsene til en landing som en øvelse til en annen reise opp til Månen, men uten og lande.

Apollo 9 var den tredje bemannede romferden i Apollo-programmet. Mannskapet ble skutt opp til Månen den 3. mars 1969, og oppdraget varte i ti dager. Det var første gang månemodulen ble brukt i en bemannet romferd og første gang alle delene som skulle brukes i månelandingen ble brukt.

I juli 1969 landet Apollo 11 med de første menneskene på Månen, Neil Armstrong og Edwin Aldrin. Neste tur til Månen var i november det samme året, og da landet Apollo 12 med Alan Bean og Charles Conrad.

Målet med Apolle-programmet var å sende en mann opp til MÅnen og komme trygt tilbake til Jorda igjen. Apollo-programmet var laget av NASA. det var detfor de sendte en rekke med romferger til Månen som det var mennesker i. De amerikanske romprogrammene startet i 1961, og den presidenten de hadde da var John F. Kennedy, han uttalte at USA innen 60-årene ville sende en mann til månen og bringe ham trygt tilbake.

20. juli 1969. Et lite skritt for et menneske, men et stort steg for menneskeheten, sa Neil Armstrong.

FØRSTE MÅNELANDING:


Fakta fra naturfag bok: Eureka 8!
Fakta fra nett: http://www.hildes-hjoerne.com/24988491 og http://no.wikipedia.org/wiki/Apollo-programmet

ÅRSAK TIL ÅRSTIDER

Årsaken til skiftningene i årstidene er det at jorden roterer rundt solen i et plan, mens jordens egenrotasjon rundt sin eget akse har en helning på ca. 23,5 grader (360° inndeling av sirkelen) i forhold til rotasjonsplanet rundt solen. Jorden foretar en rotasjon rundt solen i løpet av et år (ca.365,25 døgn). Derfor står solen høyere på himmelen om sommeren enn om vinteren. Det punkt i jordbanen som solen står lavest på himmelen (på den nordlige halvkule normalt ca. 22. desember) kalles vintersolverv, og det tidspunkt som solen står høyest på himmelen (på den nordlige halvkule normalt ca. 21. juni) kalles sommersolverv. Når solen står høyere på himmelen, og solen dessuten står en større del av døgnet over horisonten, vil vi få en høyere oppvarming av både atmosfæren over området, og terrenget i området om sommeren enn om vinteren.

 ( informasjon og bilde er fra wikipedia.org)

VENUS

Venus er planet nummer to fra solen i solsystemet. Venus har den planetbanen som er nærmest banen til jorden, som den ligner på i både størrelse og sammensetning, og blir derfor kalt jordens søsterplanet. Det ekstreme trykket, den høye temperaturen, det tette skydekket og den etsende atmosfæren, gjør utforskning av planeten problematisk. Med unntak av sola og månen, er Venus det mest lyssterke objektet på himmelen. Dette gjør at planeten bare er synlig fra Jorden like før soloppgang eller like etter solnedgang. Den blir ofte kalt for Morgenstjernen og Aftenstjernen.

 ( informasjon og bilde er hentet fra www.wikipedia.org )

NEPTUN

- navnet Neptun kommer fra den romerske havguden Neptun, fordi planeten ser ut som om det bare er hav.

- Neptun er fire ganger større en jorda, og tretti ganger lenger bort fra sola, og ligger 4,23 milliarder killometer bort fra jorda.

- Neptun er ikke synelig for vanlige mennesker, men med teleskop vises den som en liten blå skive.

-Neptun er den planeten i solsystemet som ligger lengst fra solen. Den har en diameter på 40 500 kilometer det utgjør omlag 3,8 ganger Jordens størrelse.

- Neptun ble oppdaget i 1846.

- Planeten Neptun har også ringer som går rundt den. Den ytterste kalles Adams og inneholder tre tydelige buer, som er blitt kalt Liberty, Equality og Fraternity - frihet, likhet og brorskap. Deretter følger en navnløs ring i samme bane.

- Neptun er den ytterste av de åtte planetene i vårt solsystem.

- Neptun har to mørke flekker, en stor og en liten, som er stormsentere. Den mørke flekken er på størrelse med Jorden.

kilder: http://www.snl.no/Neptun/planet og http://no.wikipedia.org/wiki/Neptun_%28planet%29

Solsystemet..

bildet er funnet her

Solsystemet vårt består av 8 planeter, sola, 4 dvergplaneter, noen måner, asteroider, kometer og kosmisk støv. De er ikke-stjernelegemer og de kjører i bane rundt sola. Avstanden er 0, 8 - 1,6 lysår. De 8 planetene deles i to ting, indre planeter og ytre planeter. Merkus, Venus, Jorden og Mars regnes som De fire indre planetene, de består av mest stein og metall. Derfor blir de ofte kalt steinplaneter. Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun regnes som De fire ytre planetene, de består mest av hydrogen og helium.

Det finnes to områder mindre himmellegemer, Asteroidebeltet og Kuiperbeltet. Himmellegemer kan for eksempel være småplaneter. Asteroidebeltet ligger mellom Mars og Jupiter, det består av veldig mye likt De fire indre planetene, stein og metall. Kuiperbeltet ligger bortenfor Neptuns kjørebane, det består av mest frossent vann, ammoniakk og metan. 6 planeter og 3 dverplaneter har naturlige satellitter eller måner som går i bane rundt dem. Alle de ytre planetene har en ring av støv og andre partikler rundt seg.

bildet funnet her og fakta tatt her : )

Sola..

Sola er en helt vanlig stjerne. Det finnes milliarder av stjerner som er ganske lik sola. De andre stjernene er så langt vekk at vi bare ser lysende punkter, mens sola er mye nærmere oss, så den viser seg som en kule på himmelen. Det er 150 millioner kilometer fra jorda til sola. flaten er temperaturen ca. 6000 celsius, og innover mot kjernen stiger temperaturen opp til mer enn 15 millioner celsius.

Solas atmosfære består av tre deler, fotosfæren, koronaen og kromosfæren. Rundt sola er det en atmosfære, den innerste delen av atmosfæren sender ut lyset vi ser. Solas overflate endrer seg hele tiden. I laget som sender ut lys,er det noen flekker der det er kaldere enn omgivelsene. De ser derfor mørkere ut. De blir kalt solflekker.

Sola sender hele tiden ut en strøm av partikler i alle retninger. De varierer i styrke, noen ganger er det kraftige utbrudd. I noen tilfeller er det så mange partikler som treffer jorda at satellitter og elektronisk utstyr på jorda kan bli ødelagt.

bildet er funnet her og fakta er fra boka :)

LYS OG REGNBUEN

LYS: Det var lenge uklart hva lys er. I dag vet vi at noen ganger kan oppfatte lys som en bølge. Vi vet også at lys har eletriske og magnetiske egenskaper. Derfor kaller vi lys for elektromagnetiske bølger. Elektromagnetiske bølger overfører energi. Når det er energiegenskapene ved bølgen vi er interissert i, sier vi gjerne elektromagnetisk stråling.
Elektromagnetisk stråling er den viktigste kilden til informasjon om verdensrommet.
REGNBUEN:
Regnbuen er et optisk fenomen som oppstår når solen skinner gjennom regndråper i atmosfæren. Hvitgult sollys består av alle synlige bølgelengder av lys. Lysbrytningen er forskjellig avhengig av bølgelengden slik at lyset spaltes til et spektrum.
 

De fargene som er i regnbuen er: RØD(som er ytterst), ORANSJE, GUL, GRØNN,BLÅ, INDIGO( BLÅLILLA), FIOLETT(INNERST)

(informasjon er hentet fra naturfagsboka Eureka. bildene er hentet fra google.com )

STJERNER

STJERNE FØDSEL:
Stjernene er født inne i en gigantisk sky av gass og støv. En del av skyen trekker seg sammen og lager en stjerne som i starten er kald. Gravitasjonskrefter trekker stjernen sammen, så de blir varmere. Til slutt blir kjerna så varm at stjerna sender ut lys og varme på samme måte som sola. Derfor sier vi at stjrerner er en liten sol.
fakta:http://www.hjorundfjord.no/

STJERNE DØD:

En stjernes levetid avhenger av hvor stor masse de hadde da de ble født. De største stjernene lever kortest. Stjerner som er 25 til 50 ganger større enn sola lever bare noen få millioner år, mens sola og stjerner på samme størrelse har en total levetid på 10 milliarder år. Stjerner som er mindre enn sola har lengre levetid.



Overgangen mellom hovedseriene (stjerners ?normale? levestadier) og stjerners sluttstadier er rød kjempe-stadiet. Det karakteriseres av at stjernen blir rød og vokser til mange ganger sin egen størrelse, mens selve kjernen trekker seg sammen. Lengden av dette stadiet avhenger av massen til stjernen. En stjerne på størrelse med solen vil være i dette stadiet i 1 milliard år og vil vokse til ca. 100 ganger sin egen diameter og den utstrålte effekten blir ca. 1500 ganger større.



At en stjerne blir en hvit dverg er en av prosessene som kan skje mot slutten av en stjernes liv. Hvis en stjerne har 8 ganger solens masse vil den slutte sitt liv som en hvit dverg. I rød kjempe-stadiet dannes det karbon og litt oksygen. Hvis stjernen ikke har høy nok temperatur til å omdanne disse til tyngre stoffer, vil karbonet og oksygenet synke til kjernen. Til slutt vil tyngdekreftene ikke kunne stå imot trykkreftene fra fusjonsprosessene og heliumet blir blåst bort. Alt som er igjen er en liten hvit stjerne som eventuelt vil slukne etter hvert som den mister energien sin.





Supernova type 1 er et annet av sluttstadiene en stjerne kan gå gjennom. For å danne denne typen supernova trengs en hvit dverg og en nærliggende stjerne. Dersom lengden mellom den hvite dvergen og stjernen er passe stor kan den hvite dvergen trekke med seg små masser av ytterdelene på grunn av den sterke tyngdekraften til den hvite dvergen. Hvis massen til den hvite dvergen går over Chandrasekhargrensen (1,38 ganger solens masse) vil det føre til en kollaps og en kraftig temperaturøkning hos den hvite dvergen. Dette skjer fordi dvergen ikke greier å holde en så stor masse stabil. Fusjonsprosessene går løpsk og danner en eksplosjon med ufattelig styrke.



Supernova type 2, slik som supernova type 1a, resulterer i en dramatisk eksplosjon. Forskjellen er at det kun er en rød kjempe med over 8 ganger solens masse innblandet. I en slik rød kjempe vil den fortsette å fusjonere tyngre stoffer enn karbon. Stjernen vil etter hvert ha utviklet en løklignende struktur der det er flere lag hvor det i hvert lag er ett stoff som dominerer. Når den delen av stjernen som inneholder jern overskrider Chandrasekhargrensen vil energi opphøre og bli frigitt fra fusjonsprosesser. Da blir gravitasjonskreftene så store at det vil dominere alle andre krefter og jernet vil trekke seg sammen så fort at man kan si at den kollapser. Dette fortsetter helt til elektronene presses inn i atomkjernene og inn i protonene slik at det blir dannet nøytroner. Når sammentrekningene stopper opp, blir stjernen ustabil og den eksploderer.





I en supernova sprenges ikke alltid stjernen helt i stykker. Noen ganger er det en kompakt rest som blir igjen etter supernovaen. Dette kaller vi en nøytronstjerne. En nøytronstjerne består av frie nøytroner, atomkjerner og elektroner. Den roterer opp til 1000 ganger i sekundet og sender ut elektromagnetisk stråling. Nøytrontjerner har en diameter på ca. 20 km, men over 3 ganger solens masse. Dette gir en tetthet på ca. 1018 kg/m3.





Hvis massen til den innerste delen av en kjempestjerne som eksploderte i en supernova type 2 er større enn 3 ganger solens masse vil det dannes et svart hull. Dette skjer fordi det er ingen kjente krefter som kan balansere tyngdekreftene. Massen vil trekkes sammen til det er samlet i ett punkt. Utenfor punktet er det bare et massivt gravitasjonsfelt. Det er dette området som kalles et svart hull. Gravitasjonsfeltet er så sterkt at ikke engang lys kan unnslippe.


Fakta: http://stjernetyper.blogg.no/1265808656_hva_avgjr_hvordan_en_.html

Big Bang - det store smellet..

Vi kaller teorien om universets utvikling som de fleste forskere mener er riktige for Big Bang-teorien. ifølge teorien ble alt til i noe vi kan tenke oss som en voldsom eksplosjon. i Big Bang ble alt stoff, all stråling, tid og rom til. Etter hvert som universet har utvidet seg, har temperaturen sunket, og det har blitt dannet atomer, monokyler, stjerner og galakser. hele denne prosessen, fra starten i Big Bang fram til universet slik vi ser det i dag, har tatt ca. 13,7 milliarder år.

I 1920-årene studerte den amerikanske forskeren Edwin Hubble galakser. Han fant ut at galaksene beveger seg vekk fra hverandre. Hvor lenger galaksene var fra hverandre, desto fortere bevegde de seg. Hubbles resultater viser at universet utvider seg.

ROMFERGEN DISCOVERY

Discovery er en amerikansk romferge tilhørende romfartsorganisasjonen NASA. Romfergen er oppkalt etter HMS «Discovery», et skip som James Cook benyttet på sin tredje oppdagelsesreise. Discovery var romfergen som transporterte romteleskopet Hubble ut i bane rundt jorden. Discovery er den eldste operative romfergen i NASAs flåte. Den ble fløyet for første gang 30. august 1984.

Det de skulle gjøre var å "fly" til en internasjonal romstasjon, og oppgradere den. Det skulle gjøres på 12dager fra de "flyr" opp, og til de er nede igjen. De skulle også ta med en fyr som hadde vært der oppe for ESA.
Amerikanske Sunita Williams, skulle være igjen seks måneder på romstasjonen



Discovery klar for oppdrag juli 2005



Discovery lander på en flyvåpenbase i California.

kilder:http://no.wikipedia.org/wiki/Discovery_(romferge)